Berlinerbollen som uteble

Vi er trygt, og nesten foruroligende lite slitne, ankommet Bardufoss, der vi har sjekket inn på "stadens finaste hotell", som vakreste Melissa Horn synger om i en viss sang (som noen kjenner bedre til enn andre) 
Det er riktignok ikke akkurat flust av hoteller her på stedet, men vi er i hvert fall blitt tatt imot med masse smil og varme på Bardufoss hotell. Akkurat som man ønsker seg.

De siste to dagene har vi syklet gjennom kommunene Lenvik, Tranøy, Berg, Torsken og Målselv. Og er i ferd med å sykle oss i god sommerform, skal man tro sin sykkelmakker. 

Denne bloggen har dessuten tatt helt av de siste dagene når det gjelder treff, takk for at du leser og deler!

Det eneste som er tungt her opp i nord, er faktisk å gå å legge seg. Den der selvdisiplinen, altså. Best som du nyter de såkalt lange, lyse sommernetter på et sted du trives å være, kommer den og egler seg innpå deg. Den er tøff å forholde seg til. Men sånn er det når man har en viss agenda og et visst regime man må spille på lag med. Det er planleggingens bakside, om man vil. 
Nå skal vi sykle den siste, lange etappe i morgen, men noe i the Cat,(og kanskje også i hans sykkelvenn?) vil jo egentlig gjerne bare fortsette hele sommeren. Det skjønner man jo at ikke går, det får være grenser på frihet, og det er ikke sikkert det hadde vært gøy engang. 

Tusen takk til Reidun Flakstad og vertskap på Kaikanten i Gryllefjord. Vi hadde et supert opphold hos dere som virkelig hjalp oss å lade batteriene på kort tid. Kaikanten betyr fred og ro (og litt people spotting når ferga kommer og går fra Andøya to ganger om dagen)i vakre maritime omgivelser, og med flotte fiskemuligheter i området.  
God sommer til dere!

Noe av det første man gjør når man forlater Gryllefjord, er å forsere den 1 kilometer lange Ballesvikskaret-tunnelen. Den kilometeren går i oppoverbakke, men tunnel-navnet er så hysterisk morsomt en fredags morgen, at det hele går som en lek.
Det går i det hele tatt som en lek hele veien tilbake over Norges nest største øy, eventyrøya Senja, over Senjafjellet, med sin delvis dårlige veibane, og helt til Finnsnes. Frem og tilbake like langt.

Etter en god brødmatlunsj med medbrakt pålegg og kaffe under såkalt skiftende skydekke (vi har igjen vært  forskånet for både regn og motvind, takk og lov), var det bare å "peise på", som de stadig sier her oppe.

Først da vi på nytt ankom Sørreisa, og fikk lagt igjen penger for fire verdiløse Flaxlodd og to is på Coop'en, begynte vi på upløyd vei, for å si det slik. De siste mila til Bardufoss gikk helt smooth.
Det innebar også en koselig rast med innlagt tjuvfiske for herr Erlings del i det store Andsvatnet. (Det skal riktignok tilføyes at det dreide seg om 20 resultatløse kast og en kasse på rasteplassen som var tom for registreringskort.)
Men en fin liten ettermiddagsstund ble det, man kan jo ikke BARE drive og sykle rundt.

Nå er det prosecco-tid, all den tid Polet ikke stengte før halv fem, og muligheten dermed åpenbarte seg. Det har drøyd med den proseccoen, vi vet. Men nå var stunden kommet.
Og da hører selvsagt en berlinerbolle med. Den måtte vi imidlertid se langt etter. Kassadamen på matbutikken kunne uten å nøle, og med et skjelmsk smil om munnen, forsikre oss om at å få tak slike avanserte bakervarer i Bardufoss, det kunne vi bare glemme. Og etter en fortvilet rekognosering gjennom hele sentrum, kunne vi konstatere at hun selvsagt hadde helt rett.

Dermed er det Thai-restauranten, og etablissementet med det internasjonale navnet Arctic Club discotheque, rett over gata, som er det nærmeste trekkplasteret. Enn skjønt, vi stiller et aldri så lite spørsmålstegn ved det sistnevnte.

The Cat har nemlig spart det beste til slutt. Alt etter som man ser det, selvsagt. I morgen sykler vi turens siste og klart lengste etappe, 13 mil langs trafikkerte E6 ned til Evenes...
I tillegg har vi et fly å rekke, på en rimelig tight schedule.

Da spørs det om lokal dancing er den beste oppladning, gitt.

Vi snakkes i morgen!

Velkommen inn i Ballesvikskaret

Hamn. Kaller seg et av Norges fineste steder. Skjønner hvorfor

Erling klamrer seg fast i Torsken

Senja-naturen er vakker også "inland"

Gisundbrua leverer postkort også på tilbaketuren

Mellom bakkar og berg før Bardufoss

En "hemmelig" stund ved Andsvatnet

Kate nyter siste stopp før det er over for i dag