Richie the Cat's sykkeltur 2016

Det var Erling som sa det. Da vi våknet i morges, altså. Han hadde opplevd at rommet ble varmere og varmere, og hadde derfor slitt litt med nattehvilen, alt mens the Cat sov sin skjønnhetssøvn. Det gikk imidlertid et lys opp for the Cat da han skjønte hva Erling mente. Plutselig kom han på at han faktisk var i midnattssolens rike, der solen som kjent aldri går ned. Det var altså ikke det at skyene forsvant, liksom, det var det at solen bokstavelig kom, sånn midt på natten. Og hvilken dag det skulle bli. Først en stor takk til Karina og hennes vertskap på Finnsnes hotell . "Fullservice" hotell står til sanne, her heter for eksempel restauranten "Grevinnen", og navnet står seg virkelig. Her legger de  sin stolthet i skikkelig god lokal mat, og v i syntes det hele var supert. Ishavsrøya på Finnsnes hotell kan dermed anbefales.  Riktig god sommer til dere! Etter et kort besøk hos Intersport Finnsnes, der Jacks frøken Avid Elixir 5 forbrems ble tatt med på bakromm...

Mens noen kan ligge og nyte sommeren på balkongen HELE dagen (kremt), må andre slite seg gjennom et kjølig nordnordsk fjordlandskap der tåka ligger tjukk og lavt, og der regnet nekter å slippe taket. Høhø. Vi ville uansett ikke byttet med noen, for vi er midt i eventyret. I dag har vi syklet usle 9,4 mil gjennom kommunene Ibestad, Salangen, Dyrøy, Sørreisa og Lenvik, og jammen har vi nytt hver meter av vegen igjen, og jammen er vi helt etter rundetid, for å bruke skøytespråket. Vel ankommet Finnsnes er vi, forøvrig den tredje største byen i Troms fylke (det finnes bare tre). Her er vi blitt tatt supergodt imot på Finnsnes hotell , lett å finne og et selvskrevet førstevalg her ved "porten" til Senja.  Først en stor takk til Astrid Beer-Sist og hennes "Oase" på Dyrstad på Rolla, fantastisk fine sjøhus burde gi dere mange besøk i sommer! Takk også til han Dagfinn, naboen må vite, som etter et langt liv på sjøen plutselig fremsto som the Cat's redningsmann...

Kontrastene kan være store i et menneskes liv. I løpet av en dag, altså. Særlig når man, bokstavelig talt, er ute og sykler. Gårsdagen vartet opp med strålende sommervær, men i dag var vi virkelig fanget i det våte element. En ting var at temperaturen hadde falt 8 grader over natta. Det yret bare lett da vi startet, og vi tok derfor den skjebnesvangre beslutningen å la regntøyet forbli i veskene. Med en god porsjon trass i bagasjen i tillegg, skulle dét vise seg å ikke være direkte smart. Mer om det om litt. Først en stor sommerhilsen til Kjell Andreassen og vertskapet på Tjeldsundbrua hotell , og takk for et veldig hyggelig opphold. Vi kunne ikke fått en bedre start på dagen. Siden det som sagt bare yret litt, og i tillegg var meldt oppklarning utpå dagen, la vi altså i vei med en våt drøm om at vi skulle slippe å bli skikkelig våte. Da vi var langt inne i Kvæfjord kommune, og nedoverbakkene begynte etter Kvæfjordfjellet, begynte det imidlertid å sildre stadig mer fra oven, og vi...

Det kan herved meldes at Nord-Norge har ønsket oss velkommen på best mulig måte på denne første dagen av årets sykkeltur! Sola opprant, bokstavelig talt, med en passe overoppspilt og passe søvnløs the Cat grytidlig i morges, som kjent kan det være vanskelig å få til noe kvalitetssøvn nár man vet man skal opp tidlig. Bilen som skulle frakte folk og fe til Gardermoen var i det store og hele pakket kvelden i forveien, og med tre voksne karer (høhø), to syklister pluss sjåfør, samt to Monsterkofferter, (med stor M, ja), pluss en stor vanlig koffert, sykkelvesker, styrevesker og hjulposer, er det bare å konstatere at det er ufattelig mye som får plass i en Avensis stasjonsvogn. Vel ute på motorveien stusser the Cat, morgentrøtt som han er, plutselig på at han ikke har fått den sedvanlige innsjekkingsbekreftelsen på mail fra SAS. Kan det selvfølgelig hende at han har booket fly på feil dag? Selvfølgelig! Det er viktig å få bragt på det rene om fadesen er et faktum, men kanskje ikke når ...

I morgen skal Richie the Cat’s sykkeltur 2016 etter planen begynne. Hurra,liksom. Eller bare hurra, da. Ca klokka 10.30 står etter planen to sykler og to menn på Harstad/Narvik lufthavn Evenes klare til å begi seg ut i….ikke 6-dagers krigen, men 6-dagers drømmen. Været har vi nesten gitt opp å mene noe om. Varslene skifter vilt fra dag til dag, men akkurat nå ser det ut som det blir «litt av alt». Sånn dagen før dagen er det pakketid som gjelder. Vi har hørt mange si det er knotete å pakke en sykkelkoffert på en god måte, og dette er helt upløyet mark for oss. Hvordan er det i det hele tatt mulig at Kate og Jack skal få plass inni der? Hvordan vil de bli behandla på flyturen? Vil koffertene holde? Vil de i det hele tatt få være med flyet når vi ikke har forhåndsanmeldt spesialbagasje? Vil hjula tåle reisen uten bøyde eiker? Vil det bli problemer å få lirka hjula på plass i bremsekalipperen? Vil bremseskiva subbe innpå uten at vi greier å justere det? Har vi husket å ta med...

Lørdag morgen kl 05.15. Pilotturen skal gjennomføres. Oslo skilter med klarvær og 6.6 grader, litt vel hustrig til å være nesten midt i juni, må man kunne si. Syklisten kommer seg til Oslo S og får seg en liten ekstra høneblund på toget til Ål i Hallingdal. Vel av toget helt på rutetid, var det bare å begi seg i vei. For å unngå trafikkerte Riksvei 7 i det lengste, startet jeg turen på en humpete grusvei, type traktorvei. Den strakte seg på "feil" side langs Strandafjorden, og da er det slått fast at 1) en fjord ikke bare er en fjord, det er like mye en langstrakt innsjø laaaangt fra havet, og vi har faktisk en del av dem. Og 2) det kan hevdes at Strandafjorden slettes ikke ligger ved Stranda. Men hva gjør vel det når sola skinner, perlemorssommerfuglene danser i par foran meg på grusveien og fuglene akkompagnerer fra tretoppene? Ute på asfalten gikk det raskt fra Ål kommune til Hol kommune, der Geilo er administrasjonssentrum. Jeg rakk å tenke at disse Hallingdølene i...