Richie the Cat's sykkeltur 2016: Vått og kaldt. Og veldig varmt og godt.

Kontrastene kan være store i et menneskes liv. I løpet av en dag, altså. Særlig når man, bokstavelig talt, er ute og sykler.
Gårsdagen vartet opp med strålende sommervær, men i dag var vi virkelig fanget i det våte element. En ting var at temperaturen hadde falt 8 grader over natta. Det yret bare lett da vi startet, og vi tok derfor den skjebnesvangre beslutningen å la regntøyet forbli i veskene. Med en god porsjon trass i bagasjen i tillegg, skulle dét vise seg å ikke være direkte smart. Mer om det om litt.

Først en stor sommerhilsen til Kjell Andreassen og vertskapet på Tjeldsundbrua hotell, og takk for et veldig hyggelig opphold. Vi kunne ikke fått en bedre start på dagen.

Siden det som sagt bare yret litt, og i tillegg var meldt oppklarning utpå dagen, la vi altså i vei med en våt drøm om at vi skulle slippe å bli skikkelig våte. Da vi var langt inne i Kvæfjord kommune, og nedoverbakkene begynte etter Kvæfjordfjellet, begynte det imidlertid å sildre stadig mer fra oven, og vi skjønte at vi var lost.

Kvæfjord er forøvrig den vestligste kommunen i Troms, og kanskje mest kjent for "Norges nasjonalkake", Kvæfjordkaka, (kanskje like godt kjent under navnet "Verdens beste") men det fikk vi aldri smaken på.
Men når kommunens eneste videregående skole heter Rå (ja, riktig), syntes vi dog det var passe feigt, og for sent egentlig, å stoppe for å begynne en omkledningsmanøver som innebar regntøy. Vi lot det stå til, og dermed var det en Cat som så ut som ei drukna katt som ramla inn dørs på ærverdige Røkenes gård like utenfor Harstad rundt lunsjtider.
Om det var mulig å få seg litt opptørkning og en matbit, kanskje? Ja, så menn. Vi ble møtt av 10ende generasjons vertskap med åpne armer og deilig traktering, og dermed så tilværelsen straks lysere ut.

Det var selveste "byggmester for de nordlanske kirker", herr Johan Bernhard Kreutzer, av tysk herkomst forøvrig, som på slutten av 1700-tallet foresto viktige arbeider på hovedhuset her. I utgangspunket ikke spesielt interessant kanskje, bortsett fra det faktum at han var Richie the Cat's tipp-tipp-tippoldefar. Dermed sto saken i et litt annet lys. Røkenes gård er en stolthet i Harstad-regionen, og et nydelig sted vel verdt et besøk.

Det ble noen late timer mens vi ventet på at regnet skulle gi seg, noe det selvsagt nektet å gjøre. Til slutt måtte vi bare sale på med Harstad i sikte, og hadde vi ikke hatt ei viktig ferge vi måtte rekke, så hadde vi sikkert tatt en tur innom Grottebadet, byens folkeblad (som ganske riktig er bygd, spektakulært nok, inne i ei grotte.

Ferga ble nådd med god margin, og det var jammen godt, for neste gikk ikke før klokka 21.15.
Plutselig hadde vi kurs mot Ibestad kommune, og Norges mest vannrike øy i forhold til areal, selveste Rolla.(rock'n'rolla). Øya kalles bare orkidéøya, av grunner man sikkert ikke trenger å utdype.
Regnværet sang på siste verset, og vegen var flat og fin, der vi gjorde unna det siste strekket mot stedet med det megetsigende navnet Astrid's Oase.

Lite visste vi om hva som egentlig ville møte oss. Men noen ganger blir man bare veldig glad og lykkelig over det man finner.
Wuls som har vært med meg på tur til øya Sula, og Øyvind som har vært med meg til øya Ona, skjønner kanskje hva slags husvære vi snakker om. Astrids sjøhus ruler.

Hos Astrid, forøvrig også av tysk herkomst, er det nemlig rett og slett sånn at man ikke vil reise igjen. Vi har blitt tatt så utrolig godt imot på denne vakre, jomfruelig beliggende plassen, at ordet oase ikke er noen som helst overdrivelse. Astrid har to flotte, nye sjøhus rett ved sjøen, badestamp, en snill hund og fire katter (bonus for det siste selvsagt), to kjekke gutter som sikkert kan være gode feriekamerater for besøkende barn, en kosete (tro hva du vil, eller bare spør Erling) hane og en liten håndfull nusselige kyllinger som snart skal bli hanens harem.

Her sitter nå the Cat og skribler på bloggen, mens sjefskokken Erling har inntatt kjøkkenbenken og trakterer gourmet-mat. (type sodd fra boks, haha).
Som de kanskje hadde sagt i Fredrikstad:
Vi kosær vårs!

Vi leser også følgende på VG-nett som bidrar til humøret:
- Et søkkvått lavtrykk parkerer over Island og pumper kaskader med regn innover hele Sør-Norge. Det er nesten så du kan be folk trekke pusten og holde den helt til neste mandag, melder meteorologen.
Ti-hiii sier vi til den kraftsalven. Vi fikk en dose i dag, men veldig snart skinner solen atter her nord. Skal vi vedde?

Finnsnes, vi er på vei!