Lykken er en landevei

Lørdag morgen kl 05.15. Pilotturen skal gjennomføres. Oslo skilter med klarvær og 6.6 grader, litt vel hustrig til å være nesten midt i juni, må man kunne si.
Syklisten kommer seg til Oslo S og får seg en liten ekstra høneblund på toget til Hallingdal.
Vel av toget helt på rutetid, var det bare å begi seg i vei. For å unngå trafikkerte Riksvei 7 i det lengste, startet jeg turen på en humpete grusvei, type traktorvei. Den strakte seg på "feil" side langs Strandafjorden, og da er det slått fast at 1) en fjord ikke bare er en fjord, det er like mye en langstrakt innsjø laaaangt fra havet, og vi har faktisk en del av dem. Og 2) det kan hevdes at Strandafjorden slettes ikke ligger ved Stranda. Men hva gjør vel det når sola skinner, perlemorssommerfuglene danser i par foran meg på grusveien og fuglene akkompagnerer fra tretoppene?

Ute på asfalten gikk det raskt fra Ål kommune til Hol kommune, der Geilo er administrasjonssentrum. Jeg rakk å tenke at disse Hallingdølene ikke akkurat bryr seg med å strø om seg bokstaver, med kommunenavn som Flå, Nes, Gol, Ål og Hol, før blikket gikk mot oven. Den skyfrie, dallblå himmelen Yr hadde forespeilet en snau dag i forveien, glimret plutselig totalt med sitt fravær, det hadde rett og slett skyet faretruende til på under en time. Fra knallsol til trekvart overskyet, gitt.
Opp til Geilo var det  lite trafikk, men Jubileumsløpet for Volkswagen-entusiaster sendte bølge på bølge av lekkerbiskener forbi meg: Folkevognbusser fra før hippietida og alskens bobler med og uten tak, den ene finere enn den andre.

På Geilo var det begynt å bli kjølig. Etter en litt vel lett bunkring, var det derfor greit at det for alvor gikk oppover. Et digert oransje skilt advarte om bratte bakker, og tre av dem svarte så visst til forventningene, det gikk i 7% stigning i til sammen 9 kilometer. Snart var jeg på summit på drøye 1100 meter, varm i trøya, og godt inne Nore og Uvdal kommune. Et kuriøst bekjentskap,  denne kommunen, forresten. Fun fact: Buskerud er et brukbart stort fylke. Og Nore og Uvdal er Buskeruds klart største kommune. Men her finnes det bare ETT tettsted. Der det i fjor var registrert 486 innbyggere. Firehundreogåttiseks, ja. Fylkets største kommune. Ett eneste tettsted. Som heter Rødberg, og som var mitt mål for dagen.

Nesten 6 kilometer med fantastiske nedoverbakker ventet etter skiltet som ønsket velkommen til Numedal. Mye mer moro enn i stå på ski nedover en slalåmbakke!
Etter mer bunkring på Kiwi i Rødberg, var det bare å trille de siste 6 kilometerne til Fjordgløtt, en trivelig camping -og hytteplass helt nede ved Numedalslågens bredder. Her var det ro og fred og ikke en mygg å oppdrive, og jeg ble tatt godt imot med nøkkel klar i hyttedøra.

SØNDAGSTUR SOM GA MERSMAK

Søndagen opprant og hvilken bonusdag det ble. Etter en småttøff lørdag med diverse høydemetre, ble søndagen flat og fin.

Først takk til Andre Peeters og vertskapet på Fjordgløtt for hyggelig overnatting, god sommer til dere!

Riksvei 40 var nesten tom for biler da The Cat var tilbake i "salen" i 10-tida. Solen skinte atter, og en blikkstille Numedalslågen speilet seg i åsene omkring mens den umerkelig ség sørover. Vindstille og solskinn og flat løype. Syklistens drøm, med andre ord. Her var det bare å rett og slett boltre seg langs vegen, og 95 kilometer gikk unna som en lek, til tross for økende trafikk og klart tiltagende sønnavind (altså motvind) utover dagen.

Snart forsvant mann og sykkel inn i lille Rollag kommune, som etter sigende har de frekkeste (klikk frekkeste hvis du leser på Android) folka i Buskerud. Ja, riktig. Dessverre, får man kanskje si, var det lite frekkhet å spore denne søndagen, men de ekstra kilometerne for å bese den flotte stavkirka deres, var vel verd det. Her kjøres det fortsatt gudstjenester fra tid til annen,  for de som måtte være interessert, og det har de holdt på med siden 1425 - minst.

Neste kommune heter Flesberg, og landskapet fortok seg en smule, med lange, flate strekk og mye skog.  Men de har ei fin stavkirke også her, og kommunesenteret Lampeland bød på markedsdag, og ganske riktig: flotte, originale, rustrøde gatelamper nedetter sykkelvegen.
Rett som det var, dukket kommuneskiltet til Kongsberg opp, og turens endepunkt ble nådd klokka 14, til tross for utallige småstopp.

Alt har gått bra med mann og sykkel, og nå er det selve hovedturen i nord om drøye 14 dager som venter. Vi gleder oss!
Sykkelkompis Erling  driver med "alternativ trening" om dagen, så får vi håpe at vi begge får samla nok mil i beina til å få en fin tur. Heng med oss!

Trolig dialekt. Slår man i hølja (helga) eller høljer det ned når man slår?

Dessverre stengt for dagen

Er på vei!

Boble-påfyll på Geilo!

Heia Yr! Meldte skyfritt 18 timer i forveien, kom med dette

No vart æ skræmt!

Dagalifjell

Inntatt hvilestilling

Høyfjellsidyll

Summit for dagen

Ved Uvdal stavkirke

Koselig på Fjordgløtt

Vakre, vakre Norge. Her fra Norefjorden

Flesberg stavkirke

Umiskjennelige Kongsberg - dagens mål

En siste hvil....ved gågata i Kongsberg

Lykken er også en blomstereng!