Richie the Cat's sykkeltur 2016: Drømmestart

Det kan herved meldes at Nord-Norge har ønsket oss velkommen på best mulig måte på denne første dagen av årets sykkeltur!
Sola opprant, bokstavelig talt, med en passe overoppspilt og passe søvnløs the Cat grytidlig i morges, som kjent kan det være vanskelig å få til noe kvalitetssøvn nár man vet man skal opp tidlig.

Bilen som skulle frakte folk og fe til Gardermoen var i det store og hele pakket kvelden i forveien, og med tre voksne karer (høhø), to syklister pluss sjåfør, samt to Monsterkofferter, (med stor M, ja), pluss en stor vanlig koffert, sykkelvesker, styrevesker og hjulposer, er det bare å konstatere at det er ufattelig mye som får plass i en Avensis stasjonsvogn.

Vel ute på motorveien stusser the Cat, morgentrøtt som han er, plutselig på at han ikke har fått den sedvanlige innsjekkingsbekreftelsen på mail fra SAS. Kan det selvfølgelig hende at han har booket fly på feil dag? Selvfølgelig! Det er viktig å få bragt på det rene om fadesen er et faktum, men kanskje ikke når man samtidig kjører bil og som vanlig har dårlig tid? Det ble rikelig med mobilknoting før mistanken ble avkreftet, til bekymring fra reisefølget (mobilknotinga altså), men da var det vel bare å kruse gjennom resten?

Eh....nei. Med en god time til flyavgang var det bare ytterligere en liten detalj som var uteglemt. Det var mandags morgen og klokka var halv åtte. Det var ferietid. Det var faktisk noen andre mennesker på Gardermoen. I så stor grad at køen til bagasjeinnsjekk var over hundre meter lang. Flyplassen bød faktisk på godt gammaldags feriekaos . Og køen rikket seg ikke. The Cat så ned på monsterkoffertene og tenkte at dett var dett, før han kom på at han hadde såkalt spesialbagasje. Det var han og hundeburene, liksom. Dermed gikk ferden til innsjekkingsområde 9, der alt var bare fryd og gammen. Lykken er en sykkelkoffert, med andre ord. Og har du ikke det, og vil slippe billig unna, er dagens stalltips å pakke i et hundebur.
- Jeg er ikke sikker på om de aksepterer hundebur uten hund, resonnerte sykkelkompis Erling da the Cat lanserte den briljante ideen.
- Vi får slenge med en selskapshund for syns skyld, da, svarte the Cat, og dermed var tonen satt.

Lurer du på om du får med deg et 28-tommers sykkelhjul som håndbagasje og gjennom security? Svaret får du nå: "Overhead compartments", som det heter på flyspråket, er mer enn store nok på en Boeing 737. Røntgenapparatet i sikkerhetskontrollen er det ikke. Den ivrige vakta var skeptisk til både tannhjul og paddeflatt dekk der inni hjulposen, men etter en peptalk der han ble gjort klinkende klart oppmerksom på oppdragets viktighet, og der han fikk lov til litt snusing etter forbudte stoffer, lot han nåde gå for rett.

Dermed var det bare å nyte turen nordover. Feriestemningen kom for alvor under en fantastisk fin innflyvning til Evenes, det vakre, vakre landet vårt, tenkte vi, og det ble ikke noe verre da kapteinen meldte 21 grader på høyttaleren.

Det viste seg snart at både Kate og Jack hadde overlevd reisen i lasterommet, om enn ikke helt uten mén. Kate har dessverre fått seg en kakk på gir-øret som må doktoreres om alt skal gå bra, og Jack sliter med vel innpåslitne bremseklosser. Begge deler er "innafor" som det heter, vi satser på å fikse det, i verste fall når vi sykler innom Harstad i morgen.
Selve remonteringen av syklene gikk bra, før Erling plutselig stod med en "del" i hånda mot slutten.
-Fxxx, hvor hører denne til, spurte han.
-Øy, det er jo en vanlig eikestrammer, svarte the Cat belærende.
-Javel, sa Erling spørrende. Det er uansett så nærme jeg kommer Nedre Eiker.
Dagens definitive blødme, uten konkurranse, men samtidig herlig avvæpnende.

Dermed var det bare å gi seg E10 i vold. Flyplassen Evenes ligger faktisk i Nordland fylke, men du skal ikke mange hundre meterne av gårde før du plutselig er i Troms. Vi tok en tur innom kommunesenteret i Skånland kommune, tettstedet Evenskjær, for å bunkre litt av det ytterst lokale ølet fra Skavli bryggeri.

Som nevnt i reiseruta, ble det summa summarum bare en liten trilletur på to mil i dag. Det er først i morgen "alvoret" begynner, og vi skal besøke en ekte Oase.
Men enn så lenge er vi veldig godt tatt vare på på Tjeldsundbrua hotell. "Et naturlig stoppested" er credo'et, og det må man sannerlig si. Tjeldsundbrua, som ikke en gang ligger i Tjeldsund kommune (sundet strekker seg, må vite).
Her er det ikke bare mulig, men seiøst lurt, å stoppe og ta en dag eller flere. Ikke bare byr de på fantastisk utsikt over brua og sundet, de tilbyr alt fra fiskeutstyr (masse fisk å få) sykkelutleie, kro med god mat, egne sjøboder til leie rett ved sjøen, og et hotellprodukt av god klasse. Legg til en solid dose nordnorsk gjestfrihet, og oppladningen vår er perfekt.

I dag har solen skint og vi har vært tøffe i trynet etter hele to mil i salen. I morgen er det meldt 14 grader og regn igjen. Hvordan skal dét gå?

Heng med!